Det hjalp litt på intensiteten i dykkingen når jeg utpå sommeren 2006 handlet eget utstyr, det er litt ekstra pes å måtte leie utstyret. Men fart på dykkingen ble det ikke før en kompis fikk meg med til Drøbak undervannsklubb. Meldte meg straks inn, og har forsøkt å få med flest mulig av klubbdykkene siden den gang. Det virker kanskje litt rart å dykke om og om igjen på samme plassen, men så gjør vi heller ikke det. Klubben har et fint klubbhus med kompressoranlegg nede på brygga, og en båt liggende utenfor. Vi kommer til ganske mange forskjellige plasser innen rimelig tid, og de beste plassene gjør det egentlig ikke så mye om vi har litt flere dykk på.

Jeg er for tiden sertifisert som Rescue Diver, og er innrullet på dykkelederlisten til klubben. I motsetning til mange andre har jeg tatt videre sertifisering fra Open Water med knusende ro. Først i 2007 tok jeg Advanced Open Water og i 2008 Rescue Diver. Det kunne vært ålreit å fortsette noe videre etter hvert, og jeg går med tanker om Dive Master, CMAS*** eller også gå videre mot teknisk dykking. Hva det blir vil vel bare tiden vise.

I påsketider 2008 fikk jeg kjøpe et ferdig oppsatt kamera av en i klubben som handlet seg nytt. Det å ha med seg kamera under vannet gir ett annet perspektiv under dykket og så er det helt utrolig mye fint å ta bilder av. De som ikke dykker selv har blitt meget overrasket over bildene mine, at det er så mye fint å se under vann. Det føles alltid litt spennende når jeg får lastet bildene inn på pc'n for å se resultatet etter dykket. Takk Sigurd.

Om jeg skal beskrive hva som fenger meg sånn med dykking, må det være helhetsfølelsen, summen av det å sveve rundt helt vektløs og fri, at det er så mye fint å se på, og stillheten, eneste lydene er fra pusteventilen og noe during i blant fra en og annen båt. Det er alt i alt en helt annen verden der under vannet, og den må oppleves for å kunne forstås.